Home, bittersweet home...

en litt bittersøt blanding mellom nederlag og seier, tror jeg. jeg har bestemt meg for å dra hjem fra Trollspeilet og "sagt opp" til Hanne og Pelle. jeg er så sliten og dårlig nå at jeg bare må lade opp litt skikkelig uten å føle dårlig samvittighet for at jeg ikke jobber nok. jeg vet ikke riktig om jeg er skuffet over meg selv for å ha gitt opp, eller om jeg er fornøyd for å ha klart å endelig ta et valg som jeg tror og håper er det beste for meg akkurat nå. det er jo jeg som må ta kontrollen over mitt eget liv og gjøre det som jeg tror er best for meg, selvom jeg ikke alltid velger riktig. hvis jeg ikke kan stole på min egen dømmekraft er det ikke noe igjen.

jeg har lært uendelig mye den tiden jeg har vært her, og jeg angrer ikke på noen måte på at jeg valgte å dra hit. men for mitt vedkommende er det nok nå. jeg tror ikke på å bruke en diagnose eller en lidelse som unnskyldning, men jeg tror det forklarer endel at jeg er såkalt bipolar. jeg blir alltid sliten og lei i perioder, uansett hvor jeg er og hva jeg holder på med. helt uavhengig av omgivelsene og hva som skjer i livet mitt. og nå er jeg sliten og jeg trenger mer enn bare et par dager for å komme meg opp igjen, og det går ikke her.

jeg brøt ut i gråt da jeg fikk sagt det som jeg har tenkt på ganske lenge og grudd meg for og vært redd for å få en negativ reaksjon, og gikk til "the point of no return" ved å si det høyt, fordi det var en enorm lettelse og samtidig veldig trist. jeg vil jo være her og lære mer og utvikle meg videre, men kroppen og hodet og alt (kanskje untatt en liten bit av hjertet) sier nei, og jeg kan ikke ignorere det lenger. jeg skulle ønske jeg hadde masse energi og stå-på-humør og kunne stole på at det ville ordne seg, men det kan jeg ikke og sånn er jeg ikke.

etterhvert er jo planen å flytte sammen med Lisa og kanskje noen andre, og jeg tror det blir bra med en liten "ferie" eller pause hjemme hos foreldrene mine først. tjene litt penger og leve litt "vanlig". dra på jobb og dra hjem og være ferdig med jobben. litt rutine og et døgn det går an å planlegge.

jeg er evig takknemlig for alt jeg har lært her, om meg selv og om hest og ridning. jeg er takknemlig for mange hyggelige stunder med alle menneskene som er her, og for å ha fått bety noe for de herlige barna som er her og for å ha fått trent mange forskjellige hester. jeg kommer til å savne en hel del av det, også er det endel ting som blir godt å slippe. men de hører med i pakka, og den pakka har vært bra for meg på mange måter.

og selv om jeg ikke skal jobbe her og være her hele tiden, så er det ikke sånn at jeg aldri kommer tilbake. jeg vil gjerne komme og være på kurs og kan gjerne jobbe en helg eller noe i blant hvis det skulle være behov for det noengang. jeg håper på å få tatt opp igjen jevnlig undervisning når jeg flytter nærmere igjen når vi bare får et sted å bo, og det er overhodet ingen hard feelings fra min side. jeg kan anbefale å være praktikant på Trollspeilet hvis man er forberedt på å jobbe hardt både med seg selv og i jobben og har lyst til å lære masse. lykke til til dere som tar opp stafettpinnen etterhvert og lykke til til Hanne og Pelle og Trollspeilet og alt som hører dertil.