tirsdag 11. august 2009

tjene penger fort?

stillesittende?

det var maks uflaks å brekke benet nå. jeg hadde nemlig sommerjobb, som jeg skulle vært ferdig i nå til fredag. etter det skulle jeg reist opp til Trollspeilet og jobbet der for kost og losji og undervisning, hvilket ifølge NAV ikke er noen jobb, og som de ikke vil betale meg sykepenger for. jeg skulle jo uansett ikke fått lønn. at jeg skulle ha sluppet endel utgifter teller ikke. altså må jeg bruke pengene jeg har spart opp i sommer til å overleve den måneden, og planen var jo liksom å ha de pengene i bakhånd til jeg begynner å studere og skal leve på studielån. for plutselig kommer det veiavgifter og forsikringer og whatnot og ødelegger budsjettet mitt, og da hadde det jo vært fint med noen sparepenger.
dengang ei. så da sitter jeg her og er fullstendig uvirksom i en måned, uten mulighet til å gjøre noe gøy, og uten mulighet til å gjøre noe kjedelig som jeg i det minste får penger av. finnes det ikke noe man kan gjøre fra sofaen med brukket bein for penger? ja?
I guess not. så jeg får blogge. hvis noen føler for å støtte meg i min ulykke så trykk på reklamene på bloggen her. og helst kjøp noe der. eller bare kom med et lite økonomisk bidrag til meg personlig. eller ansett meg til å skrive stilene dine eller bestille julegavene dine eller whatnot.

jeg begynner å skjønne greia med å ha noe i bakhånd "i tilfelle". det er i tilfelle man brekker bein mens man ikke har noen fast jobb, for eksempel. da hadde det vært fint med en sparekonto.

stines økonomiske råd of the day:
ikke brekk benet uten å være sikker på at du får sykepenger imens du er handicappet.

torsdag 6. august 2009

brudd i femte metatars


planene mine for høsten falt plutselig i grus etter fem timer på legevakt/skadestue der jeg fikk den hyggelige beskjeden om at jeg har et brudd i femte metatars. for de uinvidde, er det det benet som går fra lilletåa til resten av foten. også kalt femte mellomfotben. jeg har alltid ment at lilletær er overflødige, men at de skulle være så upraktisk anlagt at de brekker bare man tråkker over litt, ante jeg ikke. tråkket kanskje litt mer enn "litt" over, i og med at jeg ble dyttet over ende av en hest på 400 kg, men likevel.
hesten er selvfølgelig uskyldig. han mente det ikke, jeg bare sto litt i veien for han i det han skulle til å flykte fra en hund med et farlig skummelt bånd etter seg. jeg klandrer hundeeierne.
jeg har gips på foten og nesten opp til kneet, og det er ekkelt og klamt og ubehagelig, og ikke minst veldig upraktisk, særlig i dusjesituasjoner. jeg suger på å gå på krykker, og er stivere i nakke og skuldre en jeg noengang har vært, etter å ha humpet rundt på sykehuset i natt.
tok turen bort til min største lille fan og niese - det kunne jo være oppmuntrende å bli litt beundret av en toåring - men hun ville ikke engang se på meg den første timen. tanter som ikke kan gå er skumle og teite.

onsdag 5. august 2009

Presentasjon


Jeg får vel begynne med å presentere meg selv. Jeg heter Stine, er 22 år gammel, bosatt i Tønsberg, og har en hest som jeg er veldig veldig glad i. Nærmer meg for tiden slutten på min sommerkarriere som kokk i kantina på Sykehuset i Vestfold, og derfra går ferden til Trollspeilet, hvor jeg etter planen skal tilbringe høsten med å jobbe på gården for kost og losji og rideundervisning.
Jeg er en av de som famler litt i løse lufta angående hva jeg skal bli når jeg blir stor iog hva jeg skal bruke livet mitt til. Jeg ser med angst på jevnaldrende som er ferdig med utdannelse og har begynt på "resten av livet sitt" allerede. De er voksne. Jeg henger litt igjen. Men mer om det senere, jeg skulle jo presentere meg selv.
Jeg har etter videregående hoppet litt fra det ene til det andre. Jobbet riktignok to og et halvt år som assistent ved barneskolen jeg tidligere gikk på. Deretter flyttet jeg til Årnes, et veldig lite sted i utkanten av Akershus, der jeg egentlig hadde planer om å bo imens jeg studerte i Oslo og pendlet, ettersom jeg fikk bo billig der. Sånn ble det ikke. Planer jeg legger har en tendens til å gå i oppløsning. Etter en aldri så liten konflikt med hun jeg leide hos der, flyttet jeg hjem igjen etter tre måneder. Kjipt. Gikk arbeidsledig halvannen måned eller så, før jeg altså fikk jobb som sommervikar på kantina ved SiV.

Jeg synes til tider tilværelsen er litt vanskelig. Voksenverden var visst ikke sånn som man drømte om da man var liten. Den er mye mer komplisert, full av byråkrati, regninger, formaliteter og jobbing. Kanskje jeg fikk for mange puter under armene i oppveksten, eller så for mange Disneyfilmer. Jeg var i alle fall dårlig forberedt på dette her, og gikk på en smell underveis. Siden har det gått opp og ned. Verden er hyggelig nok en stund, og så faller den sammen over hodet på meg. Man blir fryktelig lei av at den alltid gjør det... Men jeg tror jeg er i ferd med å lære meg at livet er vanskelig, og at det får man bare takle. Det blir ikke bedre av å ligge til sengs og grine.
Dessuten har jeg hesten min, som er lyset i livet mitt når jeg har vanskelige perioder. Det er vanskelig å forklare hvor mye det betyr for meg, og jeg tror ikke jeg engang vil begi meg inn på det. I alle fall ikke enda.

Ellers liker jeg å lese god litteratur, se gode (noen vil påstå "sære") filmer, høre god musikk, synge musikalsanger til anlegget i bilen min, skrive om løst og fast og til tider ha et sosialt liv ved siden av.
Tilpasset søk